søndag 10. mars 2013

I takknemlighet

for at livet er blitt mer travelt!

Går det an å si det?

Jeg sier det likevel :)

Jeg er så lykkelig og glad for at jeg er tilbake i jobb.
Jeg er ikke fullt tilbake, 
langt ifra,
men jeg er litt tilbake.
Og med det mener jeg litt!

Jeg er takknemlig for at jeg kan jobbe,
for at jeg er litt bedre.
Det var en tid der jeg tenkte at jeg aldri ville klare å komme meg tilbake til jobb,
så takknemligheten er stor!

Jeg er takknemlig for at jeg har en fantastisk fin arbeidsplass,
herlige kollegaer,
og verdens beste sjef!

Det er nesten så jeg føler meg som denne ballerinaen :))
Men bare nesten ;)



Dette er noe av grunnen til at jeg har vært lite synlig i det siste.
Jobbingen krever sitt for meg nå,
og den energien jeg har igjen har rett og slett ikke gått til blogging!

Men jeg har vært innom nå og da,
og kost meg med alle de nydelige kommentarene som dere legger igjen.

Det er som en energiboost for meg!

Jeg blir så glad for hver eneste en!
Dere er så skjønne :)
Tusen takk <3

Og jeg har til og med fått nye følgere!
Tusen takk til dere som vil følge meg :)


Jeg har ikke vært veldig kreativ i det siste,
naturlig nok,
men noe har jeg laget. 


Jeg har jo så mange fine nieser, 
så når to av disse hadde bursdag for litt siden,
lagde jeg blant annet de ballerinaene jeg viser på bildene.

Det var egentlig meningen at de skulle få en hver,
men den eldste tok begge!
Hun danser nemlig ballett,
og det gjør ikke lillesøsteren,
så da mente hun det var helt naturlig at hun fikk begge :))

Hun fikk i tillegg en Skappel-genser som jeg hadde strikket,
og den ble hun veldig glad for.
Og da ble jeg også glad :)

Minstejenta fikk denne skjorte-kjolen.
En herreskjorte som er sydd om til kjole,
med tilhørende hårbånd.
Linning, lomme og hårbånd er sydd med stoff fra en kjøkkengardin!
Disse kjolene kaller jeg: "Fra herr Hansen til frøken Freken".

Kjolen passet helt perfekt,
jeg fikk ikke tatt bilder,
men legger kanskje ut senere ;)

I morgen er det jobb igjen,
juuhuu, 
jeg gleder meg!!

Ha en fin uke alle dere fine!

søndag 10. februar 2013

Hvor er ditt stille rom?

Overalt hvor jeg omgir meg er det lyd. 
Fullt av stimuli, 
lydstimuli.
I heisen er det heismusikk, 
i klesbutikken er det kul shoppe-musikk,
på kafeen er det latte-musikk.

På venterommet hos legen, fysioterapeuten, tannlegen, 
frisøren, kiropraktoren er det musikk.
En radio som står på,
på en bestemt kanal,
vi som sitter der kan ikke dempe,
kan ikke bytte kanal,
kan ikke slå av,
vi er tvunget til å høre på.

(FØR)
Sitter jeg i bilen blir radioen slått på med en gang vi setter oss inn,
er det ikke noen fin musikk,
blir heller lydboka satt på.
Går jeg til jobb  jeg ha på musikk på ørene.
Eller jeg ringer noen for det er så kjekt å få gjort flere ting på en gang.

Er jeg hjemme står radioen på,
eller TV'n,
Eller høy musikk,
helst fra tenåringsrommet.

Jeg blir overstimulert av lyd!

Finner jeg noen gang roen?
Er det noen gang stille?
Sitter jeg noen gang ned på en stol,
helt i stillhet,
og bare er til?

(NÅ)
Nå tiltrekkes jeg av stillheten.
Søker dit det er stille.
Oppsøker stillheten.
Går jeg tur, vil jeg gå i stillhet,
og jeg lytter til naturen rundt meg.
Når jeg er hjemme, er radioen sjelden på.
Jeg kan sitte på en stol, helt stille, og bare være til.
Være i stillheten.

Bildet er fra Fotinis kapell,
Lia Gård
Stillheten kan også være vanskelig.
Det kan dukke opp tanker man ikke ønsker å tenke,
tanker man ikke ønsker å ta tak i.

Kjenne på rastløshet, uro, kanskje angst,
det kribler i kroppen,
man vil jo så gjerne gjøre,
ikke være!

Vil jeg være her i stillheten,
eller vil jeg løpe bort i all hast?
Så raskt jeg bare makter?

En eller annen har en gang sagt:
"dristig er den som stadig legger ut på reisen inn"

Ja, det kan være dristig.
For meg er stillheten mitt språk med Gud.
Når jeg slutter å snakke,
klarer jeg bedre å lytte til Gud.

For meg har det vært en god reise,
dristig, ransakende,
men god.

Jeg har funnet mitt stille rom,
det rommet som er godt for meg.

Har du funnet ditt?


mandag 21. januar 2013

Komma,

ikke punktum.

Heldigvis.

For meg er komma en lettelse.
Det er noe positivt over det, 
det er en fortsettelse.
Ikke en endelig slutt.
Det betyr en pause, jeg kan trekke pusten, 
det kan være en spire til nysgjerrighet.
Hva vil det neste være?


Malt med akrylfarger på lerret.
 Her er flere rødtoner blandet, fargene må gi meg
håp og glede.
Komma'et er ikke helt svart, (fordi ting ikke er helt svart)
men er lysnet med litt grått og hvitt.

Samtidig er det vanskelig.
Hvor lenge skal jeg ha en pause?
Hvor lenge skal jeg klare å trekke pusten?
Det er til tider for spennende å gjette hva som kommer etterpå.

Mange kommer med samme råd.
"Det får ta den tiden det tar".

Har jeg den tiden da?
Og om jeg har det, vil jeg at det skal ta den tiden det tar?

Hvor lang tid snakker vi om?

Jeg har så mye jeg vil gjøre,
akkurat som alle andre. 

Men jeg ta den tiden det tar.
Uansett hvor vanskelig det er.
Repetere det for meg selv.
Vil jeg tro det til slutt hvis jeg sier det mange nok ganger?

"DEN TIDEN DET TAR
det tar
den tiden det tar
sier jeg
til meg selv
gang på gang"

(skrevet av gamle ugle)

I mellomtiden er jeg fortsatt glad for at det ikke er et punktum.
At det ikke er en endelig slutt.
Det har jeg tid til å tenke på, 
god tid ser det ut som.

torsdag 17. januar 2013

Årets trendfarge 2013

INDIGO!
Akkurat nå mens jeg holder på å male alt rundt meg hvitt,
kommer denne fantastiske fine fargen :)
Ikke det at jeg må følge trendene,
men kommer det noe jeg liker, ja, så liker jeg det.

Fargen skal visst gi oss en rolig og
nøytraliserende puls til våre liv.
Indigo er beroligende og utstråler trygghet.
Den innbyr til avslapning og inspirasjon.
Den spiller også på følelser som trygghet og lekenhet.


Indigo er årets farge.
Foto: Nordsjö















Jeg prøver nå å overbevise mannen i huset at det hadde
vært fint med en vegg på soverommet med denne fargen.
Han så bare litt rart på meg,
og det eneste han var positiv til var lekenheten fargen kunne gi :))

Foto: Nordsjö




















Likte dette lyse veldig godt også jeg da.
Synes det er en ro over rommet.
Fargen heter Visual Solace.
I fargeskalaen står fargene for glede,
oppbyggelig og undrende.

Noen ganger trenger ikke ting å ha noen betydning,
dette er bare vakkert uten at man må sette ord på det.

Hvordan er ditt forhold til farger?



onsdag 16. januar 2013

Jippi!

Like før jul var jeg så heldig å vinne nok en give-away!
Har skikkelig vinnerlykke jeg :)
Det var den tredje gangen jeg vant på kort tid.


Husnummerskiltet er fra ramsign.
Ta en titt inn hvis du er på jakt etter nummerskilt til huset ditt, 
de har mange fine!

Her er en av alle stjernene jeg brettet til jul.
Fikk litt dilla :)
Brukte coveret til Innsikt, et magasin fra Aftenposten.

Den flotte give-awayen var det Heidi 
med denne fine bloggen som sto bak.
Ta en tur inn til henne, hun viser fram så mye fint og 
tar nydelige bilder.
Gå inn og bli inspirert!


På sofabordet vårt står det en messinglysestake 
som jeg har fått av mamma og pappa.
Jeg synes den er så vakker mot det hvite og svarte.
Jeg er på jakt etter flere. Tenker det er fint når mange står sammen
og gir masse deilig lys :)
Fint jeg har mange bruktbutikker
rundt her jeg bor :)

Ha en strålende dag!

søndag 13. januar 2013

Blanke ark og et blankt hode


Et nytt år skal jo starte med blanke ark,
det er alltid fint, en ny start,
men at hodet også er helt blankt,
og er vedvarende blankt,
er jo ikke helt ideèlt!


Det eneste jeg har laget siden nyttår er denne nøkkelringen.
Fant en metode å flette dette båndet sammen på,
egentlig veldig enkelt,
to løkker som tres inni hverandre annenhver gang.
Den grønne husnøkkelen min har fått ny pynt :)
(hva er det med meg og fargene svart/hvitt/grønt for tiden?).

Så her sitter jeg da med hendene i fanget.
Jeg kan egentlig bare sette igang med å lage ting,
har nemlig fått noen bestillinger (juble!),
men ingenting å juble for når hodet er blankt.

Her en dag prøvde jeg å lure meg selv ved å dra fram ymse ting jeg kunne lage,
la det utover kjøkkenbordet,
stoff, ark, lys, servietter, flere sakser, lim, pyntebånd, you name it!
Prøvde å lure hodet mitt til å komme opp med nye ideèr.
Men tror du det hjalp?
Neida, jeg lar meg ikke lure så lett.


Dette er båndet jeg brukte.
Det var utenpå en av julegavene, og jeg tok vare på det,
(så klart jeg gjorde det, man kan jo ikke kaste et så flott bånd)
 og jeg ble ledd av,
fordi jeg visstnok tar vare på alt mulig rart for tiden... :)

Jeg vet sannelig ikke om jeg bare skal gi blanke i jakten på den kreative meg?
Eller vil jeg dukke opp etterhvert?
Er det flere enn meg som sliter?
Og hva kan det komme av?

Varm klem fra et blankt hode!